Sigurd Hoel ble født 14. Desember 1890 i Nord-Odal. Han var en norsk forfatter som har skrevet masse romaner, noveller, essays og artikler.
Sigurd Hoel, eller Nord-Odals store sønn som han også er kjent som, er en norsk forfatter som er kjent for blant annet verkene «Veien vi går» som er novellesamlingen han debuterte med i 1922 og romanen «Syndere i sommersol» som ble Hoels store gjennombrudd i 1927, fem år etter hans debut.«Syndere i sommersol»har blitt filmatisert to ganger, i 1934 og i 2002. Sigurd Hoel var redaktør i 1930-årene for "Den gule serie". Da han hadde skrevet novellen "idioten"og da han vant en stor skandinavisk novellekonkurranse i 1918 begynte hans litterære karriere. Han har jobbet som medredaktør tidsskriftet Mot dag, litteraturkritiker i Dagbladet og Arbeiderbladet, sekretær i vitskapsakademiet og som konsulent Gyldendal Norsk Forlag. Under store deler av krigen var Hoel en flyktning fordi han var en stor motstand av nazismen, og han skrev masse artikler og essays der han advarte mot den. Men for at han var en flyktning stoppet det han ikke å kjempe mot den politikken som Hitler førte.
Hans fleste bøker handler om kjærlighetsvikt og selvbedrag. Hans første roman "Synderer i sommersol" (1927) handlet om dette. Det var gjennom denne boken at Hoel fikk sitt litterærte løfte opp. Boken ble kritisert for å være ett opprør mot gamle autoriteter og streng seksualmoral, dette mente prestene.
Noe som kanskje ikke alle vet er at Sigurd Hoel også jobbet som konsulent i Gyldendal Norsk Forlag. Der møtte han Ada Ivan og i 1936, samme år som Hoel skilte seg fra Caroline Schweigaard Nicolaisen, giftet han seg med Ada Ivan som ble hans kone helt frem til 1948. Hoel og Caroline Schweigaard Nicolaisen hadde levd adskilt de siste årene før de skilte seg i 1936.
Hoel, Arnulf Øverland og Helge Krog var sammen et trekløver som var en viktig del av kulturradikalerne på venstresiden i norsk kulturliv på trettitallet.
1948
For utenom å skille seg fra sin kone Ada Ivan, var 1948 året Hoel trumfet igjennom med forslaget sitt om at han skulle få dikterlønn etter heftige diskusjoner på Stortinget. Hoel ble også tildelt Bokhandlerprisen dette året.
Utmerkelser
Hoel fikk tildelt Gyldendals Legat i 1940 for særlig betydelig forfatterskap. Gyldendals Legat vil i dag være bedre kjent som Gyldendalsprisen som den skiftet navn til i 1996 og som igjen skiftet navn til Sult-prisen i 1998.
Hoel var den første som fikk tildelt Bokhandlerprisen. Dette skjedde i 1948 og prisen het da «Takk for boka»-prisen. Det ble da tatt en pause frem til 1961 når Kristian Kristiansen vant prisen.
Sitater
«Det er ingen spøk å være en vittig mann.»
«Tiden leger alle sår, og erstatter dem med nye.»
«Den som vil utrette noe, må til en viss grad vende livet ryggen.»
Sigurd Hoel
Sigurd Hoel ble født 14. Desember 1890 i Nord-Odal. Han var en norsk forfatter som har skrevet masse romaner, noveller, essays og artikler.
Sigurd Hoel, eller Nord-Odals store sønn som han også er kjent som, er en norsk forfatter som er kjent for blant annet verkene «Veien vi går» som er novellesamlingen han debuterte med i 1922 og romanen «Syndere i sommersol» som ble Hoels store gjennombrudd i 1927, fem år etter hans debut. «Syndere i sommersol» har blitt filmatisert to ganger, i 1934 og i 2002. Sigurd Hoel var redaktør i 1930-årene for "Den gule serie". Da han hadde skrevet novellen "idioten"og da han vant en stor skandinavisk novellekonkurranse i 1918 begynte hans litterære karriere. Han har jobbet som medredaktør tidsskriftet Mot dag, litteraturkritiker i Dagbladet og Arbeiderbladet, sekretær i vitskapsakademiet og som konsulent Gyldendal Norsk Forlag. Under store deler av krigen var Hoel en flyktning fordi han var en stor motstand av nazismen, og han skrev masse artikler og essays der han advarte mot den. Men for at han var en flyktning stoppet det han ikke å kjempe mot den politikken som Hitler førte.
Hans fleste bøker handler om kjærlighetsvikt og selvbedrag. Hans første roman "Synderer i sommersol" (1927) handlet om dette. Det var gjennom denne boken at Hoel fikk sitt litterærte løfte opp. Boken ble kritisert for å være ett opprør mot gamle autoriteter og streng seksualmoral, dette mente prestene.
Noe som kanskje ikke alle vet er at Sigurd Hoel også jobbet som konsulent i Gyldendal Norsk Forlag. Der møtte han Ada Ivan og i 1936, samme år som Hoel skilte seg fra Caroline Schweigaard Nicolaisen, giftet han seg med Ada Ivan som ble hans kone helt frem til 1948. Hoel og Caroline Schweigaard Nicolaisen hadde levd adskilt de siste årene før de skilte seg i 1936.
Hoel, Arnulf Øverland og Helge Krog var sammen et trekløver som var en viktig del av kulturradikalerne på venstresiden i norsk kulturliv på trettitallet.
1948
For utenom å skille seg fra sin kone Ada Ivan, var 1948 året Hoel trumfet igjennom med forslaget sitt om at han skulle få dikterlønn etter heftige diskusjoner på Stortinget. Hoel ble også tildelt Bokhandlerprisen dette året.
Utmerkelser
Hoel fikk tildelt Gyldendals Legat i 1940 for særlig betydelig forfatterskap. Gyldendals Legat vil i dag være bedre kjent som Gyldendalsprisen som den skiftet navn til i 1996 og som igjen skiftet navn til Sult-prisen i 1998.
Hoel var den første som fikk tildelt Bokhandlerprisen. Dette skjedde i 1948 og prisen het da «Takk for boka»-prisen. Det ble da tatt en pause frem til 1961 når Kristian Kristiansen vant prisen.
Sitater
Kilder